Dagbladets etikkredaktør på ferie?

Det forundrer meg stadig med Dagbladet. Det er tidvis noe liksomjournalistisk over mye av det de presterer for tiden. Særlig på nettet, men også en del i papiravisen, kan det virke som.

Nå tenker jeg spesielt på saken om 18-åringen som er siktet for drap på en 15 år gammel jente. Der skal Dagbladet på død og liv publisere både bilde og navn på siktede. Og ikke bare gjemt bort, men både på forsiden av papiravisen og på nettavisen. Spørsmålet mitt er; hvem er det som har behov for å vite om navnet og ansiktet på siktede som allerede ikke vet om det?

Noe som er enda mer interessant er at dagbladet på nett i løpet av dagen også har prestert å sladde bildet av 18-åringen. Et nytt spørsmål melder seg; hvorfor velger dagbladet gang på gang å gå tilbake på moralske avgjørelser som vipper over kanten til det kvalme? Og det skjer selv om de har ansatt en etikkredaktør, som sannsynligvis med en enkel vurdering ville sagt; “ikke fullt navn, ikke bilde”. Så hadde man sluppet unna disse etterpåkloke avgjørelsene. (Dessuten er sladdede bilder i avissaker det mest intetsigende og irriterende som finnes dersom sladdingen ikke er med på understreke noe journalistisk i seg selv.)

Det hele toppet seg da dagbladet senere publiserte artikkelen med tittelen “Håpe du har de bra dær du e no Vennen <3″.Altså, for all del, saken er helt grei den, i all sin upretensiøse form. Men er det nå virkelig nødvendig å virke så parodisk som dette?

Uansett, det underlige er at Dagbladet nettopp måtte gå tilbake på en lignende sak, saken om tittelen på forsiden sammen med bildene av en mentalt forstyrret Tjostolv Moland.Når skal Dagbladet lære? Er det virkelig ingen diskusjoner på desken før saker blir publisert?